Kildekritikk i barnevernsrapport

En barnevernsundersøkelse inneholder sjelden rendyrkede primærkilder. Størstedelen av opplysningene har passert minst ett ledd: samtaler gjengis, journalnotater sammenfattes, tidligere undersøkelser vises til. Kildekritikken må ta hensyn til hvordan opplysningen har beveget seg fra hendelse til tekst.

Jo flere ledd en opplysning har passert, desto større rom finnes for at den har fått et annet innhold underveis. Dette gjelder særlig når ordvalg endres mellom leddene.

Opplysninger som dokumenteres kort tid etter en hendelse, har normalt høyere verdi enn opplysninger som gjengis lenge etterpå. Et notat skrevet samme dag er som regel sterkere enn et resonnement i en sammenfatning skrevet måneder senere.

Hvis en opplysning går igjen i flere uavhengige kilder, styrkes den. Hvis samme opplysning går igjen, men alltid via samme opprinnelige kilde, dreier det seg ikke om uavhengig bekreftelse – bare om gjentakelse.

En vanlig fallgruve er at en saksbehandlers tolkning av en opplysning senere gjengis som om det var opplysningen selv. Neste undersøkelse bygger da videre på tolkningen uten å gå tilbake til primærkilden.

En annen fallgruve er at fravær av opplysninger tolkes som bekreftelse. At en referanseperson ikke har uttalt seg om et bestemt spørsmål, er ikke det samme som et negativt svar.

LexActa.Cloud kartlegger hvilke opplysninger undersøkelsen bygger på, og viser hvor samme opplysning går igjen via samme opprinnelige kilde. Verktøyet markerer også hvor tolkninger fra tidligere dokumenter har blitt til påstander i den aktuelle undersøkelsen.

Sammenstillingen fungerer som et arbeidsgrunnlag for den videre kildekritiske vurderingen.